Jeg er ganske glad for at landet mitt blir sett på som en global leder innen reduksjon av tobakkskader. Entusiastisk inntak av dampprodukter har ført til at Storbritannia har den nest laveste røykeprevalensen i Europa, bak bare Sverige. Dessverre har det ikke alltid vært slik.
Regjeringen vår pleide å foretrekke pinnen fremfor gulroten. I 2007, etter mange års økning på tobakk, implementerte dem et landsomfattende røykeforbud på offentlige rom innendørs. Målet var å gjøre livet så surt for røykerne at dem skulle slutte av seg selv. I stedet ble effekten de neste tre årene en full stopp i den forrige langsiktige jevne nedgangen i forekomsten av røyking, med 21 prosent av befolkningen som hardnakket fortsatte å røyke.
Det var i dette miljøet at e-sigaretter først dukket opp i Storbritannia, noen år etter oppfinnelsen av den kinesiske forskeren Hon Lik. Regulatorer la raskt merke til sigarettlignende enheter som ble solgt av små entreprenører på puber og klubber. Tidlige adoptere trakk dem fra hverandre, lærte seg teknologien og bygde sine egne “mods” i verkstedene og hageskurene.
“Vi så godt på bevisene og tok en beslutning: Vi oppfordret til at Storbritannia skulle gå imot å forby e-sigaretter.”
I mai 2010, etter hvert som populariteten vokste, kjørte Storbritannias Medicines & Healthcare products Regulatory Agency (MHRA) en konsultasjon om hvordan man regulerer det nye produktet på nikotinleveringsblokken. Den første (og foretrukne) av tre foreslåtte alternativer var å forby produktene helt innen 21 dager. Det andre var at de skulle være forbudt inntil produsenter hadde oppnådd lisensiering av legemidler. Den tredje, nøye formulert for å hindre at den ble valgt, var: “Gjør ingenting og la disse uregulerte produktene som inneholder nikotin som ikke er vurdert for sikkerhet, kvalitet og effekt, forbli på markedet.”
Konsultasjonen ble svermet av vanlige dampere som beskriver positive erfaringer med enhetene sine. Over 1000 innsendte vitnesbyrd lyktes i å tvinge MHRA til å gjøre ingenting. Enhver avgjørelse om å forby e-sigaretter-gitt hvor mange som vitnet om at de hjalp røykere med å gjøre akkurat det staten ville at de skulle gjøre-ville ha vist et stort hykleri fra en regjering som kontinuerlig snakket om røyking. Omtrent samtidig lærte David Halpern, sjef for daværende statsminister David Camerons nye “nudge-enhet”, formelt kjent som Behavioral Insights Team, om eksistensen av e-sigaretter. Teamet hans – som forsøkte å gjøre endringer i offentlig oppførsel basert på prinsipper fremsatt i boken Nudge av Richard Thaler og Cass Sunstein – fikk i oppgave å komme med forslag for å bevise at teorien kunne fungere. Da han merket at britiske dampere nesten utelukkende var røykere eller tidligere røykere, så han en mulighet.
I sin bok Inside the Nudge Unit skrev Halpern: “Dem så godt på bevisene å tok en beslutning: Dem oppfordret til at Storbritannia skulle gå imot å forby e-sigaretter. Dem gikk faktisk enda lengre. Dem argumenterte for at dem bevisst skulle prøve å gjøre e-sigaretter allment tilgjengelige, og å bruke forskrifter for å ikke forby dem, men for å forbedre kvaliteten og påliteligheten.
“I 2012 hadde damping gått mainstream. En enestående og dramatisk nedgang i røykeraten fulgte». Under denne praktiske tilnærmingen vokste bedrifter opp og innovasjon blomstret for å tiltrekke seg rundt 12 millioner røykere til dette nye, tryggere alternativet. I 2012 hadde damping gått mainstream. En enestående og dramatisk nedgang i røykingstallet fulgte, fra knappe 21 prosent i 2011 til mindre enn 15 prosent i 2020.
Tanken om medisinsk lisensiering hadde imidlertid ikke forsvunnet, og MHRA promoterte fortsatt dette konseptet i 2013. Men det ble motstått av Camerons koalisjonsregjering til fordel for å utsette avgjørelsene som ble tatt av EUs tobakkvaredirektiv (TPD). Nok en gang tok forbrukerne til orde og kjempet kraftig for å stoppe medisinsk lisensiering – og alle hindringene som det naturlig innebar – som inngangsveien for dampende produkter. Som et resultat ble denne tilnærmingen stemt ned av Europaparlamentet i oktober 2013.
Dampkategorien var fortsatt i relativ barndom. Etter EUs TPD – og med den britiske regjeringens preferanse for “lett berøring” -regulering for å oppmuntre røykere til å bytte – sto britiske helsegrupper og regulatorer overfor oppgaven med å konsultere bedrifter og forbrukere for å finne ut nøyaktig hva de skulle regulere. Med en voksende bransje som raskt ble nyskapende og introduserte nye produkter for å bringe røykere inn i damp-brettet, var det ingen enkel oppgave.
En rapport fra Public Health England i 2015, med tittelen E-sigaretter: en voksende folkehelse-konsensus, endret ting dramatisk. Den konkluderte berømt med at damping var minst 95 prosent mindre skadelig enn røyking. Rapporten ble godkjent av grupper inkludert Action on Smoking and Health (ASH); sammenslutningen av direktører for folkehelse; British Lung Foundation; Cancer Research UK; fakultet for folkehelse; Royal College of Physicians; Royal Society for Public Health; Storbritannias senter for tobakk og alkoholstudier; og Storbritannias helseforum. Representanter for forbrukergrupper ble invitert til å delta på rapportens medielansering.
Dette sendte mange tradisjonelle tobakkskontrollgrupper inn i en halespinn, og skapte et rasende tilbakeslag, men til tross for det så ble Public Health Englands konklusjoner støttet året etter av Royal College of Physicians, som i sin egen rapport, Nicotine Without Smoke, erklærte at “faren for helse som følge av langvarig dampinnånding fra e-sigaretter som er tilgjengelig i dag, er usannsynlig å overstige 5 prosent av skaden fra røyking av tobakk. ”
I dag er damping godkjent av National Health Service, og promotert i “Stoptober”, landets årlige slutt å røyk kampanje. Resten, som de sier, er historie. Misfornøyde stemmer hørtes en stund, men en etter en endret de sitt syn, eller ble tause. I dag godkjennes damping av National Health Service, og fremmes som et alternativ for røykeslutt-annonsert på TV-i “Stoptober”, landets årlige stopp for røykeslutt.
Den siste rapporten fra ASH (publisert Juli 2021) vurderte at det er 3,6 millioner dampere i Storbritannia, hvorav to tredjedeler er tidligere røykere. Av resten er 30 prosent “doble” røykere og dampere – ofte et stadium på reisen mot å slutte å røyke eller røyke mye mindre. Under 5 prosent av damperne har aldri røkt.
University College London anslår at hvert år slutter 50 000–70 000 mennesker å røyke ved hjelp av e-sigaretter som ikke ville ha gjort det på andre måter. En amerikansk/britisk studie publisert i 2020 konkluderer med at dette vil forhindre opptil 200 000 dødsfall som kan unngås alene i England innen 2052.
Og, ja, ryktene du har hørt er riktige: UK har dampe-butikker på NHS -sykehus. Det er nå en tverrpolitisk enighet i Storbritannia, med liten fornektelse fra noen politikere om fordelene med å redusere tobakksskader, i hvert fall når det gjelder e-sigaretter. Tobakkskadereduksjon blir også mer utbredt: Alternativer med redusert risiko som nikotinposer og oppvarmede tobakksprodukter blir diskutert for Englands kommende tobakkskontrollplan. Tidligere inkarnasjoner snakket om “å maksimere tilgjengeligheten av tryggere alternativer til røyking.
“With this progress, the question is where to go from here.
Nå som Storbritannia har forlatt EU, har det til og med blitt kunngjort om en gjennomgang av forbudet mot snus. Snus er produktet som er ansvarlig for at Sverige har den laveste røykingsraten i Europa og dermed også den laveste røykerelaterte sykdommen. Paradokset er at snus har vært forbudt for salg i alle EU -landene (unntatt Sverige) siden 1990 -tallet.
Med denne fremgangen er spørsmålet hvor man skal gå herfra. Vel, noen snakker om et “sluttspill” for tobakksbruk og den britiske regjeringen forplikter seg til å oppnå et røykfri 2030 (det vil si mindre enn 5 prosent røykeprevalens), der all historikk foreslår da en akselerert nedgang i sigarettsalget basert på økning av av den brede tilgjengeligheten av røykfrie alternativer som den beste måten å gjøre det på. Storbritannia trenger bare å følge tidligere suksess og følge et lett, men fornuftig reguleringsregime og et positivt informasjonsmiljø for alle nikotinprodukter med redusert risiko, for å redusere sigarettsalget ytterligere. Vi har gjort det før, og det fungerte.